INFO OM RUS; trang, bruk - missbruk, avhengighet.

"Tique"; hva er det?  "Tikk", kan vi og kalle det. Innen alkoholomsorgen, arbeidet mot alkohol, så er dette et helt vesentlig uttrykk som alle leger bør vite om, samt alle hjelpere.

Dette er dyrbare og erfarte opplysninger som jeg kommer med her.  Og jeg påstår ikke at de er riktige for alle; men jeg har snakket med leger, andre profesjonelle, samt en professor ved universitetet. Han, denne sistnevnte sa til meg at dette er det egentlig altfor lite viten om, altfor lite erfaringer som holder, fordi det krever åpenhet og ærlighet av den som forteller det, og bekrefter det.  Men så absolutt noe som "hjelpere" i helsevesenet burde og skulle ha med i sine kunnskaper.  Denne samtalen med professoren hadde jeg for flere år siden, og jeg har  "nesten"   dårlig samvittighet for at jeg ikke har kommet med det - før nå.  Gjennom mitt liv som aktiv alkoholiker gjennom så mange år som 25 år, samt mine nå 13 år som EDRU - varig edru, så er jeg sikker på min sak - erfaring - med dette selv - og ønsker å dele opplysningene med andre, i håp om at dette kan gi forståelse til missbrukere selv, samt til pårørende, kollegaer osv.  Denne professoren kontaktet meg senere og vi hadde en lang samtale på disse to punkter som kommer under her, og som jeg også skal fortelle mine erfaringer fra.  Dette må ut, var hans ord.

INFO OM RUS; trang, bruk - missbruk, avhengighet.

Tique; uttales tikk, er svært enkelt fortalt; et senter i hjernen som blir aktivert ved f.eks alkohol, og derved gir trang til alkohol.  Dette kan også kanskje festes ved andre ting som vi kan bli avhengige av også, men for meg handlet det om alkohol og derved så er det det jeg tar fram.  Jeg satt hardt i dette med alkoholen, var lettet da jeg skulle få komme inn på behandling og bli  ”ferdig”  med dette her  tullelivet  mitt i RUS. Første innleggelse varte i 12 uker, og jeg var så trygg på meg selv – trodde jeg.  Men  slik skulle det ikke bli, ved første permisjon, etter seks uker, kom den store  ”sprekken” (på russpråket; tilbakefall).  Jeg skjønte det egentlig ikke selv. Men allerede første km vekk fra behandlingsstedet og ute i det  ”fri”, kom trangen , og jeg skulle bare kjøpe meg litt – bittelitt – til denne ene kvelden.  Men ved første smaken var det gjort og jeg måtte  ”kjøre løpet helt ut”.  Var det bare svak vilje, eller var det noe mer? Det var mye; trangen kom over meg, innenfra, jeg prøvde å sloss imot, men nei.   Hvorfor? Jo, denne første ”supen”  med alkohol tente opp i dette senteret i hjernen: Tique. Og med et knips så var tankegang og alt, der jeg var sist jeg sluttet.   Slik var det gjentatte ganger.  Det slo aldri feil. I løpet av de ni – 9 årene som jeg var ut og inn på behandlinger, samt  tiden i mellom, erfarte jeg bitterlig at dette er sannheten.  Noe blir tent opp inne i deg, ved bare en liten smak. Og det kunne være nok med bare å spise sjokolade med romfyll i, eller deilig saus med rødvin i, selv om sausen var laget dagen før, så var det stoffet der som satte i gang denne trangen til alkohol.  Selv også i nattverdsvinen var dette stoffet. (om jeg da ikke hadde forsikret meg på forhånd at det var alkoholfri nattverdsvin).  Dette her fører meg over til punktet under her  -  om Antabus.  Det gjaldt det samme med Antabus, det slo ut på de samme steder  der som da Tiquen var blitt aktivisert.

Antabus; hva er egentlig det, og hvordan brukes det, hvordan skal det brukes. Eller når skal det ikke brukes.  Antabus er ”hjelp til selvhjelp”!!!   For den som virkelig vil ut av dette med alkoholproblemer, så er dette en ideell hjelp!!!  Du tar det slik det er foreskrevet; brusetablett  (løse opp i vann), og lar noen du stoler på se at du tar den.  Jeg gikk på den i nærmest 10 år – til sammen.  Jeg var gjennom mange opplegg på å klare det, hadde en bok der det ble kvittert at jeg tok den.  Det gav meg trygghet,   det gav de rundt meg trygghet; familie, venner, kollegaer.  Men når likevel trangen kom, noe den kan gjøre, av andre årsaker enn akkurat at denne Tiquen er blitt aktivisert, da kom det noen reale tilbakefall. Og – det var slik at jeg da startet på det nivå der jeg hadde sluttet ved siste tilbakefall, og så gikk det enda raskere   unnabakke, konsekvensene kom på løpende bånd.   Det var en forferdelig jobb å starte opp igjen på et opplegg igjen, men jeg følte at jeg ikke hadde noe valg – om jeg ville leve.  Det krevde utrulig mye av meg, men det krevde også utrulig mye av de rundt meg, så mye mer enn  jeg kunne fatte underveis, men jeg vet det nå!  Siden jeg kom inn i mitt varige edruskap i  1996,  (men også underveis i mine egne missbruksår) så har jeg fått være pårørende til to av mine eldre søsken, og fikk se hva de gikk gjennom – som meg – og jeg fikk bare understreket  hvor sanne og alvorlige mine erfaringer var.  Men de mine to eldre søsken levde ikke over. Min søster ble funnet død i Oslo i 2004, og min bror fant jeg og Else Berit (hun som jeg jobber sammen med), i romjulen 2008  Dette er tøffe forhold å ta med, men jeg føler for å nevne det likevel. De var så altfor unge til å dø!  For det handler om liv eller død!   Jeg lever og er glad for livet, og ønsker om dette her kan hjelpe andre til å komme gjennom.  Antabus virker slik at går du på den fast, så er den på et nivå hele tiden som gjør at den er deg til hjelp i situasjoner som kan komme; situasjoner som kan fremkalle trang, men går du på Antabus, så må du tenke deg om i tre døgn; du må slitte med antabus og så må de stoffene ut av kroppen, og det tar 72 timer. Innen den tid kan du ha kommet på bedre tanker, eller bedt om hjelp.  Drikker du alkohol på Antabus, så får du en forgiftings-situasjon.; du blir kjempesyk, og det kan føre til for tidlig død.  Noen kan komme å si at det er bare å ta noe som nøytraliserer virkningen av Antabus, så kan du drikke alkohol.  Men det er feil, det prøvde jeg ut; flere forskjellige forslag, men ingen fungerte.  Denne reaksjonen kom, men ikke så raskt, men destod hardere, og da destod farligere.  Hvor lenge du skal gå på antabus, er helt avhengig av deg selv.;  Førstehåndsregelen bør være ; over tre – 3 måneder, !  og da leder det meg videre til dette neste punkt; ”tre- 3 – månedersloven”.  Men først litt til om varigheten av å gå på antabus, OBS! OBS! OBS! det er ikke lenger slike bivirkninger som det var. Jeg gikk jo på det i årevis, og kan ikke si at jeg hadde noen bivirkninger.   Så jeg vil anbefale å gå på det så lenge som du og de viktigste rundt deg ser det slik.  Husk! Det er ikke skam å gå på Antabus!  Du skal heller være stolt over det!  Og så er det en tillitserklæring over for de rundt deg,som du deler det med, spesielt de som får kvittere at du tar det hver dag..  Og sist og ikke minst; så er det TRYGGHET for deg og de rundt deg, at du går på det.  Tillit og trygghet er ikke akkurat det som vi gav mest av eller fikk mest av mens vi drakk?!?  Når du er kommet dit hen at du vil tenke på å avslutte med Antabus, så er mitt råd at du da tar  den fram igjen ved spesielle anledninger, dager, ferier og lignende; da begynner du minst tre dager på forhånd, og går på det så lenge du føler for det.

"3 måneders-loven" innen Alkohol;  alkoholen er ute av kroppen på 48 timer sies det, men klinisk sett er ikke alle "giftstoffene" ute av kroppen før det er gått 90 dager, eller tre - 3 - måneder!

Når du har gått  "på fylla"  eller rusa deg på noe  over lang tid, så tar det også lang tid for å bli seg selv igjen. Og her er det forsket ut at giftstoffene etter  Rus  sitter i kroppen i 90 - nitti dager.  Jeg har erfart det mange ganger, og er andre ærlige på det, så antar jeg at flere kan si seg enige i det. Derfor bør så absolutt all innleggelse vare over 3 mnd  før vi er rede til å ta et  "edru"  valg.  Dvs, når du ønsker å komme ut av dette med RUS, så må -  eller bør  du være inne et sted i minst tre måneder, før du selv tenker å  "gå ut i det fri".  Dette er viktig for deg som virkelig vil ut av  RUS!!!   Slike steder som Evangeliesenteret skulle det vært mer av; jeg var på et senter i 1989, og jeg var så hardt hekta.  så fort jeg kom litt for meg selv, kom trangen. Jeg fikk permisjon lenge før det var gått tre måneder, og det gikk rett ut til å drikke. Slik var det dengang, i dag tror jeg du må være inne ei viss tid før første permisjon. Lise og Ludvig (i sin tid), hadde visjoner om å hjelpe folk, og mange har fått hjelp. Bla  meg selv.  HELE VEIEN ER DET OPP TIL OSS SELV!  MEN NÅR DU VET OM DISSE TINGENE SOM JEG SKRIVER OM HER, OG  HAR STORT NOK ØNSKE OM Å KOMME VEKK FRA RUSEN, SÅ ER DU GODT STYKKE I VEI TIL EDRUSKAPET!!!  Ta kontakt med meg eller oss, eller andre som kan veilede deg inn til behandling, og ha klart for deg disse tre punkter;
1;  alle har en  TIQUE, og hva gjør den med deg, nå og eller fremmover.
2;  om det gjelder alkohol; det er så absolutt ingen skam å gå på antabus; det står heller respekt av deg om du sier at du vil gå på det.
3;  er det snakk om behandling, så be om tett oppfølging i over tre - 3  måneder.

Jeg ønsker deg lykke til med livet, livet er så vell verdt å leve. Om du vil kontakte meg vedrørende dette skrevne her, så mailer du meg; margrete@margrete.net