Fra starten av og utover i livets vandring

Halleluja! Her skal det bli mye fint å dele!

Vats Turistheim var eit kristens turiststad i bygda der eg vaks opp; Ola Bergaplass dreiv det. Han hadde drivi det i mange år, og i 1991 kom eg dit; Ola hadde fått veta at eg hadde vore på evangeliesenter til behandling for alkoholismen min. Eg hadde vore inne til behandling i halvanna år, og det blei sjokk for meg å koma heim til "tom" leiligheit. Det gjekk gale for meg, eg sprakk på alkohol. Men så ein dag ringde det på døra mi, og der stod han Ola. Det besøket endte i at eg begynte å arbeide der. Den tida der sette mange fine spor i mitt innerste;Kvar dag når dagen starta, så samla Ola oss ansatte på kjøkkenet til "ei lita nistepakke for dagen", og det var eit godt ord å ta med seg ut i dagen. Nistepakke hadde Ola mange av; i spisesalen når frukosten var på hell - for gjestene. Inn i bussen til gjestene når dei skulle reise. Eller til kveldsunderhaldninga, som det siste før me avslutta for dagen. Det var så mange gode ord som Ola Bergaplass sendte med oss, kvar og ein. Difor er det at eg ville opprette ei "nistepakke" her på heimesida. Det skal vera til oppmuntring, og som ei god helsing oss mennesker imellom!

***********************************************************************************************

AV GUDS NÅDE - TIL GUDS ÆRE!

AV GUDS NÅDE - ER EG FRELST! OG TIL GUDS ÆRE YNSKJER EG Å VÆRE! Eg veit at allereie då (når eg var på Vats Turistheim) hadde eg eit sterkt ynskje om å få væra ein aktiv kristen, ein gjerningenes gjører og ikkje berre ein hører. Og eg blei ganske så fort klar over kvar "rosen" skulle gå; nemleg oppad! Eg er så heldig at Gud hadde og har utrusta meg med nådegåva til å spele eit instrument; trekkspel, og seinare har han også gjett meg nådegåva til sang, og i allefall den frimodigheita det trengs for å kunna syngje! Takk og lov. Eg vaar på Evangeliesenteret i halvanna år, frå 1989 - 1991, då eg kom heim trengte eg ein trygg stad å vera, og det var på Vats - hjå han Ola. Men det vart ikkje meir enn kanskje eit par/tre sesongar der, før eg fekk tilbod om ei lita stilling i Ål Kyrkje, som diakoniarbeidar. Og det vart ein spennande jobb, som også var med å utrusta meg. Det var Asle Dingstad som var prest/prost i Ål då, og som gav meg denne sjansen. Eg er utruleg takknemmeleg for det! Alt er All ære opp til Gud! Heile vegen vidare i livet mitt! Når eg skal skrive litt om livet mitt med Jesus, så kunna eg sitje her lenge, for det er så mangfoldig og rikt! Det er dessverre ein del mennesker som tenkjer; at det må være kjedeleg å vera ein kristen, men det er det ikkje!; me har så absolutt med ein humoristisk Gud å gjere! Amen til det!

**********************************************************************************************

NESTEN FRI ELLER HELT FRI!

VIL VI GI JESUS ALT - ELLER BARE NESTEN ALT!!!?????

Dette er kjempealvorlig, ikke lenge siden leste jeg en andakt av Eritsland som handlet om å sitte fast i stolthet, hovmod og mistenksomhet. Samme dag hørte jeg på David Filtvedt som talte på Evangeliesenteret; han satt fast i frykt; menneskefrykt, og frykt for autoriteter. Det gav han så store problemer at virket hans for Jesus ble svært begrenset = han begrenset det selv. Han var helt klar over at dette hindret han i å gå fremmover, det ble heller et steg bakover. Helt til han ble overrumplet av Jesus, som brukte Ludvig Karlsen den gangen, David brøyt frykten "i Jesu navn" og gikk frimodig fram til Ludvig på plattforma, og der og da ble han fullstendig FRI; Jesus såg til hjertet hans og hans mange innerste bønner, og satte han på prøve tilslutt, og David var villig, og det gikk til seier!!!!AMEN

Jeg selv satt hardt fast i alkoholen, og da fulgte det med stolthet og hovmod og mistenksom, og så masse mer! Og da jeg ville bli edru og varig edru, så visste jeg at alle disse tingene måtte beseires. Men aleine klarte jeg det ikke. Prøvde aleine, med behandling og samtaler og mer. Det var først når jeg fikk Jesus i hjertet, den gangen jeg ble frelst, at jeg øyna håp for meg selv. Jeg trudde jeg var frisk ved første edruskap! Men skulle ha mange tilbakefall på alkoholen. Det jeg vet nå i ettertid er at gjennom de årene fra første innleggelse i 1989 og frem til jeg blei Fri i 1996, var år der Herren plukket av meg alle disse tingene som jeg satt fast i. Ting etter ting, og det da i den rekkefølgen som han så at gagnet best. Men det hele handlet om å være villig til å gi Jesus alt. Ikke bare nesten alt, men absolutt alt! Det krevde full overgivelse av meg, i hver enkelt greie. Ja det var en jobb å gjøre, en vei å gå. Men det gav resultat, og jeg er både frelst og varig edru.

**********************************************************************

TILGIVELSE

Tilgivelse er en vanskelig greie. Det står noe om det i Bibelen: tilgir vi andre så får vi selv tilgivelse hos Gud. Men det er vanskelig i praksis. Et sterkt eksempel er fra meg selv. Jeg ble utsatt for voldtektsforsøk i min ungdom, bodde på hybel i Oslo i et hybelhus. Vi hadde vært på byen denne dagen, en gjeng med jenter, og traff en gjeng med gutter. Vi skulle ha nasch-spill i underetasjen på hybelhuset. Jeg var med ei stund, men var den første som brøt opp. Jeg gikk på hybelen, redde opp senga mi, og gikk på det felles toalett/badet i korridoren. Tilbake på hybelen ble jeg overfallt av voldtektsmannen. Heldigvis var jeg i god fysisk form og klarte å sloss fra meg. Men slossingen varte i fire timer, før jeg rrett og slett klarte å hive han ut. Jeg var helt ferdig etter det, og startet febrilsk å rydde, fjerne og kaste sengetøy mm samtidig med at jeg drakk opp 1,5 l brennevin. Og jeg dusjet og dusjet og dusjet. Og så, langt utpå morgenen gikk jeg ned for å se om det var noe liv i de andre jentene, men de sov. Forferdelig opplevelse. Jeg anmeldte dette, og det viste seg at det var en voldtektsmann som nettopp hadde sitti 7 mnd for voldtekt.

Men - så er det - hvordan komme over dette, slikt!? Jeg tenker: det kunne jeg ikke klare uten Guds hjelp! Men det var en lang vei å gå, og mange år å bære på det aleine. Dette preget meg på mange vis videre i livet. Da jeg var blitt en kristen, delte jeg plagene etter hvert med et menneske som hadde opplevd mye vondt i tidligere år. Hun fortalte meg hvordan hun tok tak i sine ting, sammen med Jesus og ble forvandlet. Men hun sa til meg: Margrete. du må tilgi han som gjorde dette mot deg. Der jeg svarte: aldri i verden, det var jo han som forgreip seg.... Men hun forklarte som det står i Bibelen, at om vi tilgir menneskene sine forgripelse, så skal Han tilgi oss.

Med mine ord ble det; om jeg klarer å tilgi denne overgriperen med hjertet mitt, så slipper "det taket"! Ja, tilgivelse handler om at klarer du å tilgi personen som har voldet deg vondt, med hjertet ditt, da får du tilgivelse selv, fra Herren, og kan leve med dette på en helt annen måte.

**********************************************************************

***********************************************************************